En dag i 1. klasse

I Norge begynner skoleåret i august, mens her i Malawi begynner det i desember. Det vil si at elevene har kun gått ca to måneder på skolen i dette semesteret. Det merket jeg spesielt godt i går. Da var jeg i første klasse for å observere elevene og hvordan undervisningen er der.

På Chatuwa, skolen jeg jobber på her i Malawi, er det slik at eleven ikke får pulter og stoler før i 5. Klasse. Så i førsteklassen jeg observerte i går, satt alle som en rett på murgulvet. Når alle er tilstede, er det 165 elever i alderen 6-9 år i denne klassen. Grunnen til at det ikke er kun 6-åringer i 1.klasse, er at mange elever begynner alt for sent på skolen. Og det er heller ikke som i Norge, hvor det er lovpålagt at alle elever, uavhengig av ferdighetsnivå og innsats, rykker opp et trinn etter et år uavhengig om de har nådd trinnets mål eller ikke. Her hender de at de går om igjen både en, to og tre ganger.

Siden det er så mange elever i klassen, er det to lærere der hele tiden.
Første time startet med at den ene læreren ”trakk opp” en radio. Da den var fulladet, satt hun den på og ut kom det, for meg, utydelige og alt for lave instruksjoner. Elevene skal med dette lære å ta imot instruksjoner. Det ene de gjorde var blant annet å reise seg opp å hinke. Videre snakket radiomannen” om forskjellige ting som politi, lege, husdyr og dyrking av grønnsaker. Læreren spurte da elevene diverse spørsmål rundt dette for å se om de har fått med seg det viktigste.





Etter en halvtime gikk de over til et annet emne. Nå tok læreren frem papirutklipp av to sirkler, et kvadrat, en trekant og et rektangel. Elevene lærte de engelske betegnelsene på figurene og noen fikk komme på tavla å tegne dem. Videre fikk de beskjed om å tegne dem ned i kladdebøkene sine – bøker som var slitte, gule og svært fillete.





Etter to skoletimer fikk de en ti minutters pause. Da de kom inn sto det” Lek, Dans, Sang” på programmet. Denne dagen lærte de en ny lek ved at læreren plukket ut en håndfull elever for å demonstrere leken. Så bar det ut på gressplenen med godt over 100 elever. Leken slo an, og det var herlig å se alle barna som koste seg ute i sola.





Skoledagen til førsteklasse varer bare fra halv åtte til ti over ti, så etter lekestunden, var det tid for å gå hjem. Jeg var ganske så tung i hodet etter å ha tilbrakt drøye to timer sammen med de ferske førsteklassingene. Det var merkbart at de ikke har gått lenge på skolen. Ja, mange var flinke til å sitte i ro, men desto flere var ganske så urolige, og lyden bar godt – det skal jeg love dere! Noen dyttet borti hverandre og småkranglet, mens andre sladret på noen som smugspiste i timen.

Resten av skoledagen tilbrakte jeg hos 7a, og jeg må innrømme at jeg nok trives litt bedre på dette klassetrinnet. :)

Jeg må nevne en liten episode fra begynnelsen av friminuttet, da ei lita jente sto gråtende igjen i klasserommet. I den hånda hadde hun ”skolesekken” sin, som da var en slitt bærepose, og i den andre hånda holdt hun et tomt kjekspapir. Det viste seg at noen hadde spist opp kjeksen i timen og lagt det tomme papiret tilbake i posen uten at hun hadde sett det. Dette var matpakka hennes i dag… to små kjekser… og nå var den borte. Store tårer rant nedover kinna hennes, og hun hikstet av fortvilelse. Åååå, så vondt det var å se. Heldigvis hadde jeg litt kjeks i sekken min, så skolematen ble reddet for denne gangen.