- En dagbok fra praksis i Afrika vinteren 2010 -

fredag 5. februar 2010

Ubuden "gjest" på rommet

Nok en sen kveld fikk vi uønsket besøk på rommet vårt. Kristine og jeg var i ferd med å legge oss da vi oppdaget den mørke skikkelsen. Kristine skrek høyt, og jeg kjente det gikk kalde gufs nedover ryggen. Jeg løp bort til Kristine, og til min store skrekk, så jeg at han var tilbake. Den svarte, fryktinngytende inntrengeren fra to dager tilbake.

Jeg klarte på merkelig vis å summe meg og fikk stengt han inne på badet. ”Hent hjelp!” ropte jeg til Kristine. Jeg passet på at han ikke kom noen vei, og i løpet av få sekunder var Kristine tilbake med en av de ansatte i restauranten. Han var bevæpnet med en stor sprayboks. Han åpnet døren til badet, og Kristine og jeg trakk oss småhysterisk ut i gangen. Vi var livredde for at den fremmede skulle kaste seg over oss.

Uredd gikk kelneren inn på badet, og han nølte ikke med å bruke våpenet sitt. Men den mørke inntrengeren skulle vise seg å ikke gi seg uten kamp. Idet vår redningsmann gikk til angrep og sprayet ut dødelig gift, klarte den grusomme gjesten på utrolig vis å komme seg bak vår tapre hjelper. Et øyeblikk var vår hjelper rådvill, og dunsten av gift lå som et skylag på badet. ”It’s on your body!!!” skrek Kristine skrekkslagen, jeg så hvordan tårene hennes rant av ren frykt.
Den modige hotellansatte fikk feiet inntrengeren i gulvet, og i løpet av få sekunder var det over.

Vi pustet lettet ut, men var fortsatt ganske oppskaket. Vi hadde naturligvis vekket flere av de andre som bor i samme gang som oss. Kathrine, en av førskolestudentene som bor nederst i gangen, var minst like redde som oss.
”Is he dead? Is he all dead? HE’S MOVING! You have to kill him!!” skrek hun, og øynene viste stor frykt. Kveldens helt bare lo og forsikret henne at det ikke var noen fare.

Etter den store ståheien, låste vi døra bak oss og tittet mistenksomt inn på badet. ”Du må tette hullet, Lise! Du MÅ tette hullet!!! Sånn at det ikke kommer flere ekle inntrengere.” Og Lise, som egentlig var minst like redd som Kristine, gikk til verks. Etter å nøye ha gransket hele badet, gikk jeg forsiktig inn. Papir ble dyttet langs hele sprekken ved badekaret, og plasterteip ble brukt til å holde papiret på plass.

INGEN FLERE KAKKERLAKKER ER VELKOMNE PÅ ROM G-38. INGEN!!!


Legg merke til at kakkerlakken sitter på rompa hans!!! Hjelp!!!

Inntrengeren er overmannet. Vi kan puste lettet ut.


Vi vil ikke ha flere sånne gjester!!!!!

4 kommentarer:

  1. Iiiiiiik.... Jeg tror jeg hater de like mye som dere. Blir jo vettaskremt bare av bildet. Huff, nå begynner jeg å klø over hele kroppen...

    SvarSlett
  2. Æsj..grøss og gru!!!!Blir vell snart helt imun du nå!!!! Men denne er kansje bedre enn å møte den "lille edderkoppen"......

    Tøffing du, når det virkelig gjelder!!!

    lykke til videre, vennen...
    Skal hilse fra Rune...

    SvarSlett