- En dagbok fra praksis i Afrika vinteren 2010 -

onsdag 3. februar 2010

Hei alle sammen!

Jeg ser på besøkstelleren at jeg har trofaste besøkende, og i det siste har det vært lite spennende for dere å titte innom bloggen min. Beklager at jeg har vært lite flink på å oppdatere, men det skyldes nok mest fordi jeg er sliten og preget av savn, og jeg har derfor ikke hatt helt ork til å sette meg og skrive blogginnlegg. Men, nå skal jeg se om jeg ikke får lagt inn en aldri så liten oppdatering. Kjører en sånn kjapp-kjapp oppsummering av de siste dagene.

Fredag kveld:
Helen hadde bursdag, og den ble feiret på Mamma Mia, vår herlige pizzarestaurant her nede. Helen ante jo fred og ingen fare, der hun satt og lurte på om hun skulle unne seg litt dessert på bursdagen sin. Vi fikk heldigvis overbevist henne om at dessertene her ikke var noe å skryte av, for vi hadde jo bestilt kake til henne. Det drøyde litt før den kom, så vi begynte å bli engstelig for at de hadde glemt den. Men neida, ikke lenge etter kom alle kelnerne syngende med kake som hadde 21 lys på. Ille koselig. Helen ble helt rørt - felte til og med noen tårer. :)
Kvelden videre forløp med et lite suprise party på rommet til Heidi og Kristin, og det var veldig koselig.

Helga:
Det var strålende vær på lørdag, og vi tilbrakte dagen på Capital - hvor vi solte oss og badet. Deilig. Det er virkelig en nødvendighet med litt avbrekk fra hverdagen og alle inntrykkene, og Capital gjør godt for kropp og sjel. Søndag var det ikke særlig godvær, og vi slappet bare av på hotellet, om jeg ikke husker feil. (Ulempen ved å ikke blogge sammen dagen... hehe).

Mandag:
Vi begynte å undervise i den andre 7-klassen denne uka. Hele forrige uke var vi i 7b, og denne uka har vi vært i 7a. 7a har 135 elever og er litt mer urolig enn 7b, og de er litt vanskeligere å fenge. Men det er veldig lærerikt å måtte jobbe litt ekstra for å føle at man får dreis på undervisningen også da. Forrige uke var det engelsk og matte vi underviste i. Denne uka underviser vi fortsatt i engelsk, men i stedet for matte, valgte vi faget Expressiv Arts. Innunder dette faget kan vi flette inn gym, musikk, kultur, dans o.l.

Etter skolen besøkte vi SOS Barnebyer. Konseptet her går ut på at de bygger familier på en måte. Foreldreløse barn blir tatt hånd om frem til de er 18 år. Når de kommer hit, blir de plassert i et hus med opptil 9 andre barn og en "mor". De får altså en familie med mor, søstre og brødre, og de får skolegang og blir fulgt godt opp.
Området var veldig fint, og både husene og skolen var kjempefine. Det er virkelig godt å se at pengene kommer til god nytte, for det er det ingen tvil om at de har gjort her. SOS Barnebyer er et flott tiltak.

Tirsdag:
Etter skolen i går, dro kun seks av jentene til Capital.De andre valgte å bli på hotellet, siden det var litt overskyet. Men ååååååå, så deilig dag det var på Capital i går. Ja, det var overskyet, men vi kjente at sola varmet gjennom skylaget, og den tittet jo frem innimellom også. For min del ble det bare å ligge så lang jeg var på solsenga med musikk i øret og bare nyyyte. Det var ingen andre ved bassenget, så vi hadde hele området for oss selv. Luksus! :)
Middag inntatt på hotellet - deilig å ikke farte ut hver dag, synes jeg.

Onsdag:
I dag var det en slitsom dag på skolen. Ungene skulle fremføre et lite skuespill i engelsktimen, og når 135 unger skal gjøre det, må det bli støy. De var delt i 10 grupper, og hver av gruppene skulle fremføre. Vi rakk kun 6 av gruppene, og vi følte vel at det ikke var det mest vellykkede opplegget i løpet av praksisen vår her. Ikke snakket de høyt nok, og publikum støyet. Så at jeg hadde rimelig vondt i hodet og var litt mer enn en smule sliten da vi kom hjem, er ingen overrdrivelse. Jeg stupte ned på senga og sovnet bums i to timer.

Middagen tok vi ute i dag, på en fin restaurant som heter Don Briones. Vi har funnet ut at de serverer så store porsjoner her at det går fint ann å dele en rett, så Kristine og jeg delt en gigaburger i dag og ble stappmette. Forhåpentligvis fører denne delingen av mat til at vi ikke blir noe tyngre enn da vi dro hjemmefra. For maten her er virkelig god! Så det ble liksom ingen slankekur for oss å være her i Malawi....

En liten "morsom" en på slutten av en langtråkig oppramsingsinnlegg:
I går kveld ble Kristine og jeg liggende og skravle aaalt for lenge. Det er helt utrolig hvor koselig vi har det sammen. Selv om vi er sammen 24 timer i døgnet, har vi ennå til gode å bli lei hverandre. Vel, kan nok være at hun begynner å bli en smule trøtt på mitt savne-visse-personer-hysteri, men det er hun kanskje heller ikke alene om å bli ;). Skjønner ikke at de ikke snart sender meg hjem, hehe.. ;)

Da klokka var sånn ca kvart over tolv, gikk Kristine på badet, og jeg hadde rigget meg til i senga med myggnettingen godt på plass. Ikke lenge etter at baderomsdøra ble lukket bak henne, hører jeg et hyl av dimensjoner og døra fyker opp, og ut kommer Kristine i en fart jeg aldri har sett henne i før. Hun spretter opp i senga mi før jeg rekker å blunke.

Jeg skjønte fort at det var snakk om et uønsket besøk på badet, og jeg tenkte det verste: Tarantella!! Fullt så ille var det dog ikke - men en stooor ekkel kakkerlakk hadde sprunget bortover baderomsgulvet. Kristines finurlige beskrivelse av den uønskede gjesten: "Den var svææær. Så svær! Og med bein på sidene som bare løp bortover!"

Pysete som vi begge er når det gjelder ekle kryp, ble vi litt småhysteriske begge to. Hva gjør vi nå liksom??? Joda, hjelp måtte tilkalles, og bort i resepsjonen bar det og noe flaue og til dels hysteriske forklarte vi for den søte jenta i resepsjonen at vi hadde fått en kakkerlakk på besøk. En av vaktene ble med oss bort og finkjemmet badet, men borte vekk var jo kakkerlakken. Den hadde vel kjapt funnet veien ut igjen da Kristine hylte. Men jeg må si det var litt ekkelt å legge seg til å sove uten å vite hvor kakkerlakken befant seg. Tror ikke jeg har festet myggnettingen sååå godt før, og lyset måtte i hvert fall stå på. Vi tok til og med med oss en sko opp i senga, samt myggspray.. hva nå det skulle hjelpe for! Men vi måtte jo ha noe å beskytte oss med, synes vi :D. Jeg synes jeg ser oss når vi skal på safari i Zambia, hvor vi skal bo i telt!!! Iiik! :p

Det ska sies at jeg sov som en sten og drømte ikke om kakkerlakker, heldigvis! :)

2 kommentarer:

  1. IIIIk... Hater alt som heter insekter og dette hørtes helt forferdelig ut. Grøss og gru...

    Men godt å høre at du får slappet av innimellon. Kan skjønne at det blir mange inntrykk, samt at savnet etter guttene blir stort. Bare tenk på at de er i de beste hender. Det pleier å hjelpe.

    Klem fra Mona C♥

    SvarSlett
  2. Som jeg skulle sagt det selv, Mona :-)

    SvarSlett