Skolebesøk i går

I går kveld var jeg ubeskrivelig sliten og preget av masse følelser og savn. Nettet var usamarbeidsvillig som vanlig, men ekstra ille i går. Noen av oss kommer lettere inn på nett enn andre – til andres store fortvilelse. Derfor ble det ingen blogging på meg i går, og jeg hadde heller ikke overskudd til å skrive ned innlegget mitt i word. Jeg var rett og slett tappet for krefter både fysisk og psykisk. Og jeg tror at alt jeg opplevde i går, forsterket savnet etter guttene mine. Jeg savnet dem utrolig masse i går, og det var noen tårer både av savn og av tristhet og maktesløshet over fattigdommen her.

Dagen begynte tidlig. Vi dro fra hotellet rundt halv åtte etter en enkel frokost. Programmet for denne dagen besto i å besøke alle skolene vi skal jobbe på. Vi er jo 12 studenter som skulle fordeles på fem skoler.

Første stopp var på Chatuwa, en offentlig skole som Kristine og jeg skal være på. Det er en fattigskole med litt over 3000 elever og 56 lærere. Velkomsten vi fikk her, kan vanskelig beskrives med ord. Et mylder av unger kom løpende mot bussen og de flokket seg rundt oss. Det var ikke noe mindre oppmerksom å få da vi kom ut av bussen. Ungene lyste opp og flokket seg rundt oss som om vi var kjendiser. Og da vi tok frem kamera og fotoapparater, var det full ekstase. Å ta bilder av noen få av gangen, var klin umulig. De stormet mot kamera og syntes det var utrolig stas å bli tatt bilde av. Ekstra gøy var det da de fikk se bildet på skjermen etterpå.

Vi ble vist rundt i de forskjellige klassene, hvor vi fikk hilse på elevene. I hvert klasserom var det 100-150 elever. I mange av klassene var det verken pulter eller stoler, så de satt tett i tett rett på betongen.

Neste stopp var på Bambino, og hjelpes! For en kontrast! Dette er en privatskole, og forholdene her kunne ligne mye på norske skoler. Områdene var fine, klasserommene var fine. Ungene var pent kledde i flotte uniformer, og de så velstelte og rene ut. Jeg må bare ta med en utrolig søt episode derfra. I den ene klassen; jeg tror det var i 4. Klasse, så hadde elevene noen spørsmål til oss. De to første spørsmålene var: ”Is it snow in Norway?” og ”Are there pingvins in Norway?” Hehe. Men så reiste en søt lita jente seg opp og spurte: ”Where do you all get your beauty from?” Vår umiddelbare reaksjon var et langt ”ntåååååååååååååååååååååååååååå” i kor. Hun smeltet oss litt ja.

De to neste skolene vi besøkte, var veldig like Chatuwa. Mens den siste skolen, som heter Shinsapo, skilte seg ut litt igjen. Det et også en offentlig skole, men siden den er kun to år gammel, var den veldig fin å se på og med fine uteområder. Denne skolen har 6000 elever fordelt på 66 lærere, og i på det meste satt det 300 elever tett i tett helt frem til tavla– og knapt nok plass til læreren.

Det var vondt å se hvordan ungene har det. På alle skolene, bortsett fra privatskolen, var ungene møkkete med slitte klær. Mange var uten sko, og det luktet veldig stramt av ungene og på hele skoleområdet.
Men maken til glede som de viste da vi var der! Det er helt utrolig. Jeg har ikke ord. Tenk at så lite, som besøk av noen asongo, skal lyse opp hverdagen deres! ”Asongo! Asongo! ” ropte mange av barna da de så oss. Det betyr visstnok ”hvitinger”.

Dette var bare en kort oppsummering av dagen i går. Kunne skrevet så mye mer. Men dere skal jo orke å lese det også!
Dagen i dag blogges i eget innlegg. Legges ut som fort jeg har mulighet.