Solskinnsdager

Været er et tema hvor enn man går. Snakker man med venner, dukker dette temaet opp, og ikke minst når man snakker med folk man ikke kjenner noe særlig godt. Været er alltid et sentralt samtaleemne på en måte, og jammen er det ikke været jeg skal snakke litt om nå i begynnelsen av dagens bloggings. ;)

De første dagene her nede, opplevde vi mye mer regn enn sol. Det er jo regntid her nå, så det var ikke annet å vente, har jeg tenkt. Men nå ser det jammen ut til at det er i ferd med å snu litt. De siste dagene har sola vist seg mer og mer. Vi har virkelig hatt noen nydelige dager, noe som har satt sine spor på våre i utgangspunktet hvite kropper. Nå er vi ei så hvite lenger. Noen har fått en fin brunfarge allerede, mens de fleste av oss har mer tendenser har fått en hudfarge som kan sies å ligge et sted mellom rosa - rød – rødbrun farge.

Både i går og i dag har vi kost oss masse i sola. Gårsdagen startet vi med en tur på tremarkedet nede i sentrum. Da bussen vår med 12 hvite jenter kjørte inn på markedsplassen, stimlet selgerne seg rundt bussen og bortimot kastet seg over oss da vi kom ut. Jeg må si jeg følte meg en smule kvalt.

Jeg prøvde å si til dem at vi bare ønsket å se litt først, men det var jo ikke noe akseptert svar. Men vi ble vant til den pågående selgermåten rimelig kjapt, og noen var mer flinke enn andre til å prute. Undertegnede er meget dårlig på det, kan man si. Et gyllent eksempel på det er at jeg kjøpte en nøkkelring til 2000 kwartza. Da hadde selger begynt på 4000 kwartza, og jeg synes jo selv at halv pris av det han i utgangspunktet forlangte, måtte være en fin pris, både for meg og han. Så viste det seg at han hadde gjort en skikkelig bra handel på meg, for Caroline hadde kjøpt tilsvarende nøkkelring litt lenger borte på markedet og betalt 300 kwartza. Hehe!
Jaja, Lise er blåøyd og litt naiv. MEN det skal sies at det gjør meg ingenting å betale litt for mye for ting her nede. De trenger sårt de pengene de får inn, og de jobber hardt for inntekten sin. Så om jeg betalte mer enn jeg burde, så har jeg kanskje bidratt til litt direkte u-hjelp i hvert fall.

Alt av varer på tremarkedet var forøvrig håndlaget, og flere av varene så vi med egne øyne at de satt og lagde. Utrolig flinke!!

Etter vi hadde handlet dro vi rett til Capital, det flotte hotellet vi var på her om dagen. Vi fikk fire deilige timer på solsenga og i bassenget. Helt nyyydelig! Men huh, som solen tar her nede! Jeg er ikke vant til å bli solbrent, men jammen ble jeg ikke rimelig rød på ryggen og bak på beina… Godt vi har aloe vera-krem, sier nå jeg.
I dag dro vi også til Capital for å nyte sol og basseng. Vi har basseng her på hotellet også, men det er mye bedre bassengområde på Capital, og solsengene kan ikke sammenlignes!

Kristine og jeg var strukturerte og satte oss ved et av bordene ved bassenget. Matte- og engelskbøker ble tatt frem, og planlegging av morgendagens undervisningstimer ble gjort før vi unte oss en times tid på solsenga. Det var i grunnen en herlig dag selv om mye av tiden gikk til planlegging. Er jo ikke så verst å gjøre planlegging av timer i sånne omgivelser.

Resten av planleggingen ble gjort før middag, slik at vi kunne få kvelden fri. Det var nå planen da. Men så tok det sykt lang tid før vi fikk mat på restauranten, at det var ikke mye kveld igjen da vi kom tilbake til hotellet.
Da hev vi oss nok engang over opplegget vårt til i morgen – en siste finpuss for å være best mulig forberedt. Opplegget måtte også skrives nøye inn i en bok, for dette skal fremvises for rektor for godkjenning før undervisning.

Det har blitt en del jobbing på oss i dag, men vi har også kost oss masse. Vi er begge spente på hvordan det blir å undervise bortimot 140 elever, og det skal ikke stikkes under en stol at vi gruer oss en bitteliten smule.

Jeg skal prøve å få lagt inn noen bilder til dette innlegget i løpet av morgendagen/kvelden. Nå er det natta på meg. Buenas noches!